MIKROBIOMTEST

Les mer på vår opplærings- og infoside http://www.mittmikrobiom.no

Av Naturterapeut Eva B. E. Andersson

Det er ikke noe nytt å snakke om tarmflora. I mange år har vi forstått at miljøet i tarmen er viktig for fordøyelsen og velværet vårt. Etter mye bruk av antibiotika og et kosthold med mye sukker, forsto vi tilbake i 80-årene at for å holde sopp i sjakk og fordøyelsen i gang, måtte vi tilføre melkesyrebakterier. Eller probiotika, som det kalles i dag. Men at det var så viktig – og komplekst – som nyere tids forskning viser, hadde vi ikke drømt om engang!

Vi har enorme antall mikrober i kroppen, alle overflater er dekket med mikrober, ikke minst tarmen vår. I et gram avføring finner vi flere mikrober enn det finnes mennesker på jorden! I antall celler er vi definitivt i undertall, det finnes ca 10 mikrober for hver celle vi har. Nå er våre celler heldigvis større, så i masse er mesteparten av oss faktisk oss selv, men 90 % av det genetiske materialet vi bærer er ikke oss.⁽¹⁾

Men hvor kommer de fra? Jo, overalt. I siste trimesteret endrer mors mikroflora i skjeden seg, så når barnet blir født, får det første starten der. Dette er selvsagt en utfordring for barn som er mye for tidlig født, eller barn som blir født med keisersnitt, men det er en annen historie. Videre inneholder morsmelken rikelig med bakterier, men først og fremst når den gis direkte fra brystet. Morsmelken inneholder også en rekke oligosakkarider, som babyen ikke kan bryte ned og nyttiggjøre seg, men som er mat til bakteriene, spesielt bifidobakteriene (har barnet for lite av disse, kan det være mer utsatt for allergireaksjoner). Det ser også ut til at morsmelk inneholder visse typer prevotella-bakterier, som trigger tarmoverflaten til å lukke seg. For når barnet er født, har all næring blitt tatt opp via navlestrengen, og da står tarmcellene «åpne», signalene om å lukke seg trigges altså av bakterier i morsmelken. Finurlig!

Men ikke alle får denne gode starten, noen kan av forskjellige grunner ikke amme, andre får infeksjoner og blir satt på antibiotika. Eller barnet blir sykt og får medisiner. Slikt kan få konsekvenser for barnets utvikling av mikrobiomet.

Vi har et sted mellom 10 000 og 40 000 forskjellig arter av bakterier i tarmen, og flere millioner arter sopp. Virus og parasitter finnes også der. I et sunt mikrobiom vil det være balanse mellom de forskjellige artene, men blir en art undertrykket, kan det gi for gode vekstvilkår for andre.

Vi har lenge visst at bakteriene i tarmen vår lager K-vitaminer, samt hjelper oss å bryte ned næringsstoffer, lage en beskyttende barriere mot verden og hjelpe oss med å bli kvitt avfallsstoffer i kroppen. Men nyere forskning viser at det er utrolig mye mer som skjer der nede.

Bakteriene deles i flere hovedgrupper, som igjen har forskjellige funksjoner. Vi har vanligvis mest av 4 stammer; Actinobacteria, Firmicutes, Bacteroidetes og Proteobacteria, hvorav de største gruppene er Firmicutes og Bacteroidetes. En av deres hovedoppgaver er å fermentere næringsstoffer til kortkjedete fettsyrer – SCFA (short chain fatty acids) som butyrate, propionate og acetate. Bacteroidetes lager i hovedsak butyrate og acetate, som gir næring til tarmen, men Firmicutes lager propionate og acetate, som gir næring til hjernen. ⁽²⁾ Så en ubalanse i sammensetningen av bakterier i tarmen vil ha direkte effekt på hjernen!

Bakteriefloraen er ikke lik hos alle, selv ikke hos oss selv gjennom livet. Unge mennesker har gjerne færre forskjellige arter, altså et mindre mangfold, men rikelig med bakterier, mens eldre mennesker har gjerne et større mangfold, men færre bakterier. Menn og kvinner har litt forskjellig flora, da kjønnshormonene vil påvirke, vegetarianere vil ha en annen sammensetning enn kjøttspisere etc. En med mange antibiotikakurer bak seg vil kunne ha et mindre mangfold enn en som ikke har trengt denne medisinen, en som drikker vann som inneholder klor eller spiser mat med rester av glyphosat vil kunne ha et mikrobiom som avspeiler dette osv. Eller stress – stress påvirker alltid vår tarmflora!⁽³⁾

Dermed kan det være en god idé å finne litt mer ut om hvem som egentlig lever i oss. Tidligere har man tatt dyrkningsprøver av avføring, det er vel og bra for å finne våre aerobe leieboere, men hva med de anaerobe? De som dør når de blir utsatt for oksygen? Der sliter vi med å dyrke frem noe målbart. Derfor er en test av mikrobenes DNA/RNA en tryggere måte å få et riktig bilde av tarmflora på.

Men hva kan vi finne ut på en slik test?

Først og fremst om det er ubalanse i mikrobiomet, om det er bakterier som er overrepresentert eller andre som mangler. Dette vil kunne fortelle mye om helsetilstanden, og ikke minst gi en praktisk pekepinn om hva man kan spise eller gjøre for å endre dette.

For å nevne noen konkrete eksempler:

I tilstander som IBS (irritabel tarm syndrom) kan man gjerne se mangel på noen av de bakteriene som beskytter tarmveggene ⁽⁴⁾ i kombinasjon med overvekt av andre bakterier som trigger betennelsesreaksjoner. Mangler vi f eks Faecalibacterium prausnitzii (som er en av de store butyratproduserende og antiinflammatoriske bakteriene) vil tarmen lettere bli irritert. For tarmveggen vår er kun 1 celle tykk! Får ikke den næring, blir det fort lekkasjer!

Om man har overvekt av E. Coli-bakterier, kan dette forårsake betennelser i kroppen, men har vi for lite E. Coli-bakterier sliter vi med å omdanne aminosyrene tryptophan og tyrosin indoler ⁽⁵⁾ som igjen brukes til signalstoffene dopamin og serotonin, noe som igjen kan påvirke humør, søvnmønster mm.

Det ser ut til å være en sammenheng mellom balansen i mikrobiomet og type 2 diabetes og overvekt ⁽⁶⁾. Har man lite Butyrivibrio Crossotus og Faecalibacterium prausnitzii og for mye Bifidobacterium longum og Fusobacterium spp, kan dette påvirke vekten vår.

Eller mangler man Oksalobacter formigens sliter man med å bryte ned oxalat (som finnes i matvarer som rabarbra, spinat mm) og er dermed mer utsatt for dannelse av stener ⁽⁷⁾. Har man i tillegg overvekst av candida-sopp vil faren for dannelsen av stener øke ytterligere.

Eller har man overvekst av de hydrogensulfidproduserende bakteriene Desulfovibrio og Bilophyla Wadsworthia (som ofte ses ved SIBO – overvekst av bakterier i tynntarm) bør man redusere inntak av fett, melk og ikke minst fermentert mat, sistnevnte er ellers sterkt å anbefale for et sunt mikrobiom.

Dette er bare noen av tingene som en mikrobiomtest kan avsløre, samt at en får råd om hvilke typer mat som kan være med og forbedre mikrobiomet. Men en omlegging bør ses på som å være en varig omlegging, vi kan forandre vårt mikrobiom på 24 timer, men går vi tilbake til å spise slik vi alltid har gjort, så vil mikrobiomet følge etter 😊

Referanser: