Det du ikke vet kan du faktisk ha vondt av… eller ”du er aldri helt alene!”

(Tekst: Naturterapeut Eva B. E. Andersson)

Del 1 av 2

Parasitter? Her? Er ikke det bare i Syden, da?
Jo visst har vi parasitter i Norge. Parasitter er en naturlig del av miljøet vårt, de hjelper til med nedbrytning i naturen, problemet er bare at vi helst ikke vil ha dem i oss. Men vi er alltid utsatt, de finnes i jord, vann, mat, luft, kjæledyrene våre, barna våre etc. Så det er opp til oss å beskytte oss mot dem, både med personlig hygiene og renhold på kjøkkenet, samt med å holde kroppen og immunforsvaret vårt så sterkt og motstandsdyktig som mulig.

Vann
Norsk vann er dessverre ikke så rent som vi liker å tro. Det blir fortløpende testet for bakterier og gifter, men ikke så godt testet for parasitter. I en undersøkelse utført over 1 år (Norges Vetrinærhøyskole, Publisert 20.11.2000 20:08. i NRK) ble det funnet parasittene CRYPTOSPORIDIUM  og GIARDIA LAMBLIA i ca 1/3 - 1/4 av drikkevannstilførselen til vannverkene. Og når svært få av vannverkene kan fjerne parasitter, er sjansen for å få parasittfritt drikkevann ganske liten! Og selv om vannet skulle være rent på vei ut fra vannverket, vet vi at vannrørene ikke er av de reneste, store deler av vannet lekker ut gjennom sprekker i ledningsnettet og mye kan komme med fra disse rørene.

Giardia Lamblia
Dette er en liten, en-cellet parasitt som finnes hyppig i vann,  bæres av dyr (hund, katt, parakitt, bever m fl) og er meget vanlig i barnehager (en undersøkelse i en rekke barnehager i USA viste at 99% av barna hadde denne parasitten!). Den er meget smittsom, og i en enkelt bleie kan det finnes flere millioner giardia-cyster som bare venter på å finne en tarm å flytte til!

Når den kommer inn i kroppen, kan det gå 7 – 10 dager før symptomer oppstår. Den kan sette seg i tynntarmveggen og forsyne seg av næringen du spiser, den kan sette seg i gallegangen og gi symptomer som gallesten, den kan komme seg ned i tykktarmen og gi oppblåsthet, men de vanligste symptomene er fettaktig, illeluktende diarrè, mavesmerter og mye luft. Kvalme og oppkast kan også forekomme. Dersom denne ikke blir behandlet, kan den gå over i en kronisk fase der den kan gi vekttap, slapphet og leddsmerter.

Ikke alle går igjennom den akutte fasen med diarrè, mange kan teste positivt uten å ha tydelige symptomer. Man trodde før dette var en mikrobe som var naturlig i tarmfloraen, da rundt 15% av befolkningen viser seg å ha denne til enhver tid. Selv om de da ikke har symptomer, er de likevel smittebærere! Dersom du fra før har en Candida Albicans-infeksjon (les tidligere artikkel av Stein Flaatrud i Zine om sopp), er du mye mer mottagelig for denne parasitten. Samtidig er mange av symptomene ganske like, som å utvikle matintoleranser og allergier samt trøtthet, oppblåsthet og mave/tarmproblemer, så den kan være vanskelig å oppdage. Man kan også være symptomfri i perioder for så bare å bli dårlig igjen, så har du stadig tilbakevendende mave/tarmproblemer, bør du ha denne lille karen i tankene.

Cryptosporidium
Nok en en-cellet liten fyr, omtrent halvparten så stor som en rød blodcelle, og 10 av disse kan være nok til å forårsake en infeksjon! Hver enkelt av disse kan bli voksne og formere seg i løpet av 12 – 14 timer, så de sprer seg raskt. De stortrives i nedre del av tynntarmen, men når koloniene der blir for store, skjer ”utvandring” både oppover i tynntarmen og nedover til tykktarmen. Hos mennesker med nedsatt immunitet, kan man finne cryptosporidium i mave, lever/galle/bukspyttkjertelganger og i luftveiene. Denne får vi i mat og vann, f.eks naturgjødslede grønnsaker (der fikk vi oss en, vi økologisk-mat elskere!), fra dyr eller barn eller ikke gjennomstekt kjøtt. Den kan også være seksuelt overførbar i visse situasjoner.

De fleste tilfeller av cryptosporidium blir aldri rapportert, da man tror man har fått ”maveinfluensa” eller ”noe som går”. For så vidt riktig, men den går ikke selv, vi transporterer den mer eller mindre villig rundt! Symptomene dukker opp 2 – 14 dager etter smitte, stort sett som mavesmerter og diarrè, man kan også få hodepine, kvalme, oppkast og lett feber.

Vi hos oss ser ofte denne parasitten i kombinasjon med andre mikrober, den opptrer hyppig sammen med en sopp i candida-familien (sporotrichosis) samt med mavesårs-bakterien helicobacter pylori. Dette trekløveret kan gi en gnagende følelse midt i maven, følelse av det knyter seg i mellomgulvet, nesten som angst-fornemmelser, og etter lang tid kan de også gi hodepine.
Eggene til denne parasitten er så små at de kan passere de fleste filtre, en må ned på omvendt osmose-filtrering for å være trygg på at disse ikke er i vannet. De har også blitt resistente mot klor. Så sjansen for å bli utsatt for den er temmelig stor!

Diphyllobothrium Latum
Denne kommer fra fisk, og er en av flere typer bendelorm. Dette regnes for å være en av de vanligste parasittinfeksjonene i Europa og Japan, da vi spiser mye rå fisk. Sushi er klar her, men husk at rakefisk, røkt fisk og gravet fisk også er helt rått…
Denne er litt større en de to andre, den kan bli opptil 10m lang! Det mest vanlige er at den er 25-30 cm, satt sammen av opptil 4000 segmenter (se bildet), er full av både mannlige og kvinnelige reproduksjonsorganer som gjør at den kan produsere en utrolig mengde egg, mer enn 1 000 000 egg pr dag!!!!                                                                                       

De fleste som blir smittet av denne vil ikke merke stort i det hele tatt. Ca 10 dager etter smitte, kan en få ubehag i mave/tarm, lett diarrè, oppblåsthet, kvalme, oppkast eller mavesmerter. Som kronisk infeksjon observeres en følelse av å være ”full” i maven, vannansamlinger i kroppen, vekttap og feilernæring , og det kan gå så langt som at parasitten blir så stor at den blokkerer tarmkanalen. Hos oss skandinaver spesielt observeres ofte anemi, da parasitten spiser opp B12 fra kroppen vår, og da kan det gi nummenhet, i noen tilfeller øyeproblemer.

Anisakis
De fleste av oss som er glad i lofotskreien har nok sett denne de siste årene. Selv har jeg ikke klart å oppdrive en eneste torskelever uten denne parasitten som også kalles kveis. I fiskehandelen sier man at den forsvinner når man drar hinnene av leveren, og det er riktig at parasitten forsvinner fra leveren da, men den ligger også ofte i muskulaturen til fisken, og den spiser vi likevel.

Sel er bærer av denne parasitten, men skiller den ut i avføringen. Derfra får fisken den i seg. Så i områder med mye sel, kan kveis bli et stort problem.  

Dersom du ser nøye på disse små kviselignende (herav navnet kvise –fra kveis) klumpene på leveren ser du tydelig at de lever og strekker seg ut innimellom! Denne parasitten er så vanlig at det latinske navnet for ”fyllesyke”  - veisalgi stammer fra ordet kveis og betyr ”mark i hjernen”…

Mange mennesker som mener at de har allergi mot fisk har faktisk allergi mot denne parasitten og ikke fisken i seg selv. Typisk for dette er når noen sier at ”jammen er det rart – noen ganger blir jeg så dårlig av torsk og andre ganger går det helt bra”.
Dersom fisken er gjennomkokt/-stekt vil parasitten ikke overleve, men vi kan utvikle allergireaksjoner. Dersom vi spiser rå eller ikke gjennombehandlet fisk, vil vi kunne få denne parasitten i oss. En infeksjon i tarmen av anisakis kan gi betydelig smerter, da den borer seg gjennom tarmveggene våre.
Skal vi spise fisken rå, er det nok tryggest å fryse fisken først, dette dreper larvene til denne parasitten.

I neste del av denne artikkelen vil jeg fortelle om flere av våre potensielle hybelboere, samt komme med noen forslag til hvordan unngå og bli kvitt parasitter.

 

---

Det du ikke vet kan du faktisk ha vondt av… eller ”du er aldri helt alene!”
(Tekst: Naturterapeut Eva B. E. Andersson)

Del 2 av 2

I forrige artikkel tok jeg for meg noen av de vanligste parasittene vi kan risikere å møte uten å reise til de mest eksotiske stedene. Det kan være eksotisk nok å drikke et glass vann fra springen, eller å skifte bleie på småen etter en god jord-og-sand-spisende dag i barnehagen. Eller spise gravet fisk eller en litt rå fiskemiddag…

Toxoplasmosis gondii
Denne parasitten får gjerne katten skylden for. Mange dyr bærer den, men katten er kjent for å skille den ut i avføringen, og dersom vi slurver med hygienen når vi renser kattedoen eller leker i sandkassa hvor katten har gjort sitt, kan vi få den i oss. Dog er dette sjelden, det er mye hyppigere å få smitte fra rått eller ikke helt gjennomstekt kjøtt.

Denne parasitten er på sitt farligste dersom man blir smittet i første trimester av graviditet, da kan den skade fosteret og gi skader på øyne/synet. Den som smittes selv merker et slags forskjølelse eller  influensalignende sykdomsforløp, og vil trolig bli immun mot denne parasitten senere. Mindre kjent er at den kan sette seg i bukspyttkjertelen vår og påvirke blodsukkeret, og ses hyppig hos pasienter med diabetes type 2 og enkelte hypoglykemikere (lavt blodsukker).

Fasciola / fasciolopsis buskii
På norsk heter de ikter, på engelsk flukes, og er noen gufne små vesener. De trives overalt i kroppen, men i hovedsak finnes de i tarm, lever og bukspyttkjertel. 

Det finnes en del undergrupper av disse, og de har sine favorittsteder i kroppen hvor de trives. Der kan de forårsake svekkelse av organet og deretter en lang rekke lidelser. Det rare med disse, er at de ikke har øyne de kan se med eller ben å gå på, likevel finner de veien dit de vil i kroppen!

Denne parasitten er såpass vanlig at den canadiske behandleren Hulda Regehr Clark har skrevet hele 3 bøker hvor denne parasitten og noen av dens slektninger er  hovedpersoner.

Oxyuriasis, trichiuris trichiura
Kanskje den vanligste parasitten vi foreldre ser, er barnemark. Disse små, hvite buktende markene vi finner i bleia iblant. De er vanlige hos voksne også, men ses oftest hos barn.

De er fra 3 til 10 millimeter lange, og tilbringer livet med hodet boret godt inn i slimhinnene i tarmveggen. Nattetid finnes hunnmarken veien til endetarmen der hun legger egg, og når disse klekkes så klør det veldig. Når barna klarer å klø seg der, får egg under fingernegler og senere sutter på fingre, er det lett å forstå at de fort smitter seg selv og andre videre.

Ascaris
En av mange typer nematoder, eller rundorm (ikke ringorm, det er en sopp i huden og ikke en parasitt). Den kalles vanligvis spolorm. Man kan bli smittet av egg i jorda, ofte fra rå grønnsaker som ikke er ordentlig skylt, eller fra dyr eller fisk. 

De er blant de største og vanligste parasittene hos mennesker, er vanligvis mellom 15 og 35 cm lange, og kan gi mavesmerter og diarrè. Hunnene er størst, og de kan legge opptil 200 000 egg i døgnet! De legges i veggen i tynntarmen, og når de klekkes, borer larven seg gjennom tarmveggen og inn i blodbanen. Der blir den med blodet på rundtur før den ender opp i lungen, og vil forsøke å komme seg opp og ut. Når den kommer opp i svelget, blir den svelget ned i maven, kryper videre ned i tarmen og rundturen er fullført.

Ascarisen er tydeligvis følsom for anestesi (narkose), for det er rapportert en rekke tilfeller fra sykehus der pasienter ligger til observasjon etter operasjoner og har fått spolorm krypende ut av nesen eller munnen!
Denne parasitten ses hyppigst hos barn, og barna kan bli bleke med sorte ringer under øynene. 
Men den er langt fra uvanlig hos voksne også. Vi har tallrike erfaringer med at våre pasienter kommer med bilde av ormen – eller selve ormen i en pose – til oss for stolt å vise frem resultatet av siste ukenes kur!

Necantor americanus – ancystoma duodenale
På norsk heter denne hakeorm, og er en liten mark som er blant de få parasittene som faktisk har tenner.

Den kommer inn i kroppen ved at vi går barbent og tråkker på den, kommer inn i blodstrømmen derfra og følger blodet rundt til den kommer til lungene. Derfra gjør den som ascarisen, prøver å komme seg ut ved å krype opp i halsen, blir så svelget ned i maven, og finner til slutt  veien til tarmene, både tynn- og tykktarmen. Der lager den sitt lille rede, og

Forsyner seg av blodtilførselen. En middels koloni med hakeorm kan få i seg mer enn en desiliter blod i døgnet

Hvordan unngå parasitter?
Vel, det er et godt spørsmål. Det mest effektive er å slutte å spise, slutte å drikke og slutte å puste…
Altså; parasitter er vi utsatt for hele tiden. Det viktigste er å holde kroppen og ikke minst tarmsystemet (som hovedinngangsport for de fleste parasittene) så ren og balansert som mulig. Pass på at tarmen fungerer slik at den tømmes et par ganger om dagen (du leste riktig, ja). Spis melkesyrebakterier (sunne tarmbakterier) i perioder, og drikk rikelig med rent vann (er du i tvil så kok det først). Men glem likevel ikke hygiene. Vask hender meget godt etter toalettbesøk, etter å ha vært i kontakt med jord eller sand, ja, egentlig ganske ofte… Når man lager mat er det viktig å skille skjæreplater og –redskaper fra hverandre, ikke bland redskaper til kjøtt med kylling og så med grønnsaker – og så med frukt og til slutt brød!

Dersom du er redd for at uhellet allerede er ute, finnes det flere alternativer. På vår klinikk i Oslo tester vi for en rekke av disse parasittene, og setter opp kurer etter hva vi finner. Det finnes en rekke parasittkurer på markedet. Dessverre er norsk lovgivning slik at noen av de mest effektive urtene ikke er så lette å få tak i. Den vi bruker mest er kombinasjonen ”ParaCleanse” og ”Colon Formula” (fra Life Plus, kan bestilles direkte fra Per Høst – 930 11 609 per.host@gmail.com , vis til denne artikkelen), den viser å rense ut de fleste av de kjente parasittene, samt å rense gamle slaggstoffer fra tarmveggen. Det er kanskje noe de fleste av oss har godt av?

Dog – du bør kontakte din behandler eller evt en lege før du går i gang med en kur, for å utelukke at det er andre årsaker til plagene.

et liv alene behøver ikke bety et liv i ensomhet!

 

Referanse:

The Parasite Menace – Skye Weintraub, N.D. ISBN1-885670-88-5
Parasites – The Enemy Within – Hanne Kroeger MsD – ISBN 1-883713-07-2
Guess What Came To Dinner – Ann Louse Gittleman – ISBN 0-89529-570-9
Parasites – An Epidemic in Disguise – Stanley Weinberger – ISBN 096161848-5
The Cure for all Deseases – Hulda Regeht Clark, Ph.D.,N.D. – ISBN 1-887314-02-4
Samt en rekke artikler, blant annet fra Internett!