Mykotoksiner

(Tekst: Naturterapeut Eva B. E. Andersson)

..det er ikke bare mengden karbohydrater som kan være negativt i nordmenns høye inntak av kornprodukter

Brødskiva er fortsatt hellig
Selv etter de senere årenes mediefokus rundt nordmenns matvaner, hvor kornprodukter og poteter får negativt fokus, sverger fortsatt de fleste av oss til brødblingsen til frokost, lunch og kvelds. Vi har kanskje blitt mer bevisste på å kutte ned på det hvite, raffinerte hvetemelet, og bruke mer spelt, rug og bygg, mindre loff og mer knekkebrød og grovbrød, men vi får fortsatt i oss rikelige mengder med kornprodukter.

Klimautfordringer i jordbruket
En av utfordringene i landbruket er muggsopp på kornet. Det finnes noen typer muggsopp som angriper kornet mens de står på åkeren, og andre typer muggsopp som angriper avlingen etter innhøsting. Det er særlig førstnevnte som har økt i omfang de senere årene, da vi ser ut til å være inne i en periode med et fuktigere og råere klima. Nedbør, spesielt i kornets blomstringstid, er en faktor som kan øke faren for muggsoppangrep på kornet. Og endrede dyrkningsmetoder innen kommersielt jordbruk som det at de ikke lenger pløyer jorda om høsten, bidrar også til økte muggsoppnivåer.

Mykotoksiner – for de spesielt interesserte

Disse muggsoppene produserer sine avfallsstoffer, som kalles mykotoxiner (fra gresk; mykes = sopp og toxinon = gift). De soppene som ser ut til å angripe kornet før det høstes er stort sett av Fusarium-slekten, mens de som angriper kornet når det lagres er av slektene Aspergillus og Penicillium. Fra Fusarium-soppene får vi blant annet mykotoksinet deoksynivalenol (DON), fra Aspergillus-soppene får vi bl a  Aflatoksiner, Patulin og Ochratoxiner, og fra Penicillium-soppene får vi bl a Ochratoxiner, Patulin og Citrinin. I tillegg har vi muggsopper av Claviceps-slekten (meldrøye) som produserer mykotoksiner som Ergotinium.Sistnevnte ses gjerne på mørkere kornsorter som rug, samt frukter som druer (som vokser på ranker) og dermed også kan finnes i sluttprodukter som vin.

Selv når muggsoppen blir varmebehandlet og dør, vil mykotoksinene være like potente. Mange av disse mykotoksinene er skadelige for oss, selv om dette også har med mengder å gjøre. Og det ser ut til at blandingen av forskjellige mykotoksiner forsterker problemet, at en muggsoppgiftcocktail er verre enn de rene giftene hver for seg. Og vi er ikke bare utsatt for disse stoffene gjennom maten vi spiser, vi kan også puste dem inn fra bygninger og air-condition anlegg, eller ute i naturen. Når vi puster dem inn, vil vi gjerne først se symptomer på luftveiene, som irritasjoner i øyne og nese, så hosting, tetthet og evt astma. Når vi spiser dem, derimot, er ikke symptomene så lette å gjenkjenne.

Hva gjør dette med oss?
Disse forskjellige soppgiftene har forskjellige effekter på kroppen vår, der noen ser ut til å svekke immunforsvaret, kan andre ha toksiske effekter på nyrer, lever, hud, hormonsystem og nervesystemet vårt. I og med at de kan svekke nyrer og lever, som er blant våre viktigste avgiftnings- og utrensingsorganer, samt immunforsvaret vårt, vil de igjen kunne gi sekundære symptomer som forverring av andre tilstander, infeksjoner og kroniske sykdommer. Noen av mykotoksinene kan til og med være kreftfremkallende! Vi har ulik toleranse for alt, soppgifter inkludert. Noen kan reagere negativt på selv små mengder toksiner, mens andre kan tilsynelatende bo i et infisert hus mens de lever på korn, frukt og vin rike på mykotoksiner og se ut til å ha det bra. En stund…

Det er ikke bare menneskemat som er utsatt for mykotoksiner fra kornprodukter. Dyrefôr er også utsatt for disse giftene. Det viser seg at griser er spesielt utsatt, og dette er et kjent problem innen svineavl. Man reagerer sjelden før grisene blir så dårlige at de får diarre og tarmbetennelse og ikke får i seg nok mat, dermed blir de tynnere og kjøttvekten går ned, men det samme fôret gis til alle grisene selv om ikke alle blir like syke. Men grisen er jo også hva den spiser, og toksiner i fôret vil kunne gi toksiner i kjøttet, som vi igjen spiser. Selv om vi gjennomvarmer svinekjøtt, vil ikke toksinene bli ufarliggjort.
Havre er spesielt utsatt for mykotoksinet DON, i høsten fra 2010 og 2011 hadde havre i gjennomsnitt et innhold av DON på 2000 mcg/kg, dette er 4 ganger høyere enn den anbefalte grensen for grisefôr som Mattilsynet har satt. Det har forresten blitt meg fortalt at travhester som gis norsk havre presterer målbart dårligere på banen, og derfor tar eierne de ekstra kostnadene med å importere havre til hestene. Det lønner seg!

Er dette vanlig?
Vi tester ut reaksjoner på muggsopp og mykotoksiner hos oss, og har sett en økning av dette problemet. Spesielt aflatoksiner og ergotinium er vanlig å slå ut på testen, og settes i sammenheng med allergireaksjoner (en av våre lærere, David Allen Slater fra USA, mener ergotinium står bak ca 80% av alle allergier) og humørsvingninger. Disse stoffene hoper seg gjerne opp på bl a leveren vår, og vi som har bakgrunn i tradisjonell kinesisk medisin har sett at lever har sammenheng med sinne og irritasjon. Vi tror egentlig ikke at ergotiniumforårsaker allergier, men har vi først tendensen til allergier og får opphopninger av ergotinium, så vil allergireaksjonene forsterkes.

Litt historikk
Ergotinium er for øvrig et interessant toksin, det har vært kjent i hundrevis av år. Først beskrevet i år 857 i Annales Xantenses: "a Great plague of swollen blisters consumed the people by a loathsome rot, so that their limbs were loosened and fell off before death."  Snorre Sturlason skal ha beskrevet i kongesagaen Heimskringla at Kong Magnus, halvbror av Olav Hellige, døde avergotinisme kort tid etter slaget ved Hastings i 1066. 
I nyere tid ser man sjelden utbrudd av ergotiniumforgiftninger i stor skala, da man er blitt flinkere til å identifisere ergotinium (fra meldrøye) i spesielt rug. Dog var det er utbrudd i den franske landsbyen Pont-Saint-Esprit i 1951 der 5 mennesker døde, og det ses fortsatt utbrudd av ergotinisme innimellom i utviklingsland. F eks i Etiopia så man et utbrudd av ergotinisme i 2001 fra bygg.
Ergotinisme kan gi symptomer som prikking i fingre, kriblende følelse i huden, svimmelhet, kvalme, diarré, muskelkramper, hallusinasjoner, manier, psykoser og forvirring, for å nevne noen. Det har blitt fremsatt en teori om at ergotiniumkan ha ligget bak de ganske kjente hekseprosessene i Salem, USA på slutten av 1600-tallet. I 1692-1693 ble en lang rekke mennesker, stort sett kvinner, dømt for hekseri og henrettet (minst 28, samt at flere titalls skal ha dødd i fengsel). Sett at avlingen slo feil et år, så måtte de jo fortsatt spise, og spiste de infisert korn, ville de få mer eller mindre av disse symptomene. De som var underernærte og hadde dårlig tarmhelse, ville være mer utsatt for forgiftningssymptomer enn andre, men alle ville trolig kjenne på sinnet og aggresjonen. Og når dette var godt inne i den spanske inkvisisjonen, var kanskje veien kort for å beskylde hverandre for å være hekser?

Fortsatt et problem
Nå er det heldigvis ikke slike mengder mykotoksiner vi står i fare for å bli utsatt for, og vår grunnhelse og dermed toleranse er nok betydelig bedre enn den var tilbake i middelalderen, men dette kan likevel være et problem for mange av oss. Når vi i tillegg er utsatt for en økende mengde miljøgifter, genmodifisert mat, sprøytemidler, konserveringsstoffer samt forurensing samtidig som næringsinnholdet i maten synker etter hvert som vi kunstgjødsler mer og mer, kan dette raskt endre seg.

Hva kan vi gjøre selv?
Vi kan med hell redusere mengden kornprodukter i kosten vår. Vi kan velge økologisk der vi kan, for det viser seg at det er betydelig mindre mykotoksiner i økologisk dyrket korn.  Flere rapporter viser til dette, og det skyldes at innen økologisk jordbruk pløyer man om høsten og brakker jorda for å få bukt med ugress. Slik brakking vil også gjøre at muggsoppene får dårligere levekår, og dermed ser man betydelig mindre muggsopp og mykotoksiner i økologisk korn. I tillegg vil vekstskifte svekke levevilkårene for muggsopper, noe som er vanlig i økologisk landbruk. Både kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler vil kunne gi mer spredning av muggsopp som Fusarium, og høy nitrogentilgang (som i kunstgjødsel) svekker plantenes cellevegger og gjør det lettere for muggsoppene å infisere plantene. Dette er nok noen av årsakene til at økologisk landbruk gir mindre muggsopper og mykotoksiner. Vi kan rense lever, tarm og nyrer regelmessig gjennom urteteer og andre naturprodukter. Vi kan velge kjøtt og fisk fra dyr som har fått gått og svømt fritt og valgt maten sin selv. Vi kan passe på at får i oss de riktige vitaminene og mineralene for oss, slik at vi holder oss så friske og motstandsdyktige vi bare kan.

Kilder:
Risk assessment of mycotoxins in cereal grain in Norway – rapport fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet - Opinion of the Scientific Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety Date: 09.04.2013 Doc. no.: 10-004-4-Final ISBN: 978-82- 978-82-8259-090-7. Mindre mykotoksiner i øko-korn – av Malin Teigen, Hedmark Landbruksrådgiving
Ergot Poisoning – the cause of the Salem Witch Trials – intervju med Linnda Caporel i customers.hbci.com. Skjult gift i maten vi spiser – May Britt Brøyn –Aftenposten innsikt 19.nov 2012